Menu

Content

Breadcrumb

Årets supporter 2019 - Terje Dahl (Leeds United)

ÅRETS SUPPORTER 2018/19: Terje Dahl (Leeds United)

Av: Ray Tørnkvist og Anders Christensen

Det var mange sterke kandidater til årets gjeve pris, og til slutt satt juryen igjen med tre kandidater: Terje Dahl fra Leeds United, Odin Henriksen fra Wolverhampton Wanderers og Trond Fuhre fra Birmingham City. Til slutt endte man opp med den 53-årige byggmesteren og Leeds-supporteren, Terje Dahl fra Tønsberg. Kriteriene som ble lagt til grunn for utmerkelsen var hans mangeårige innsats for Leeds-supportere både i Vestfold og ellers rundt om i landet, og for hans evne til å knytte kontakter og bånd i England til glede for alle med hjerte for Yorkshire-klubben. Hans julebord i Tønsberg Whites, der gamle Leeds-stjerner blir hentet over, er kjent i hele Norge. Terje er personlig venn av eks-spiller Eddie Gray, som har besøkt Norge ved flere anledninger. Og ikke nok med det - han arrangerer vårfest for norske Leeds-supportere i mai, og julebordet i Tønsberg har han alt planlagt langt på vei. For noen år siden arrangerte han også et event for ca 100 norske Leeds-supporter på Elland Road, der inntektene fra loddsalget gikk til å sponse en Englandstur til to supportere, som ellers ikke hatt mulighet eller økonomi til å reise på en slik tur.

Terje Dahl

Først og fremst - gratulerer så mye med prisen. Det var vel kanskje ikke så overraskende etter hva du legger ned av arbeid? Jeg er helt satt ut. Fikk vite av SBF og på TV2 at jeg var nominert, og bare det var fantastisk. Jeg vet det er mange andre der ute som gjør veldig mye for sine klubber, så bare det å bli nevnt på TV til nominasjon var stort. Da jeg så fikk en telefon med beskjed at jeg var vinner, ble det nesten for mye. Jeg vil benytte anledningen til å takke alle mine hjelpere også, samt LUSCOS, som er fantastiske. Jeg satt selv i styret der for noen år siden, så jeg vet hvilken fantastisk jobb de legger ned. Takk også til juryen i SBF som fant meg verdig. Jeg føler meg stolt og privilegert over å motta en slik pris.

Kan du si litt om hvordan det hele startet for ditt vedkommende? Hvordan ble du egentlig Leeds-supporter? Først og fremst er jeg innenfor den aldersgruppen som ble Leeds-supportere, og de var jo veldig gode på 70-tallet. De hadde kjente spillernavn som vi identifiserte oss med, og min store helt var Billy Bremner. Jeg så Leeds og Bremner for første gang så på TV i november 1972 da Arsenal ble slått 1-0 på Wembley i FA-cupfinalen. For en spiller vår lagkaptein var!

Du har jo sikkert sett dem mange ganger på TV, men når fikk du se dine helter «live» første gang, og hvor mange ganger har du sett dem opp gjennom alle disse årene?

Jeg reiste over første gang i 1996 og da jeg så dem i en 2-0-seier over Nottingham. Siden den gang har jeg sett dem ca 60 ganger, så ja – jeg har fått med meg en god del kamper.

Har du noen store øyeblikk du vil trekke fram, og hva er det beste sportslige minnet fra disse turene og som Leeds supporter?

Jeg vil nok si att opprykket fra League One i 2010 var veldig stort. Vi annonserte vel da at nå har veien tilbake startet etter tre år på tredje nivå. Dessverre har det vært en del nedturer også, men særlig før februar-mars hvert år har det vært mye bra fotball å se på de kampene vi har overvært. Det å slå Manchester United er jo også noe av det bedre man kan oppleve.

Prisen du nå har fått går jo også på mye av ditt sosiale bidrag for andre supportere, og ikke bare deg selv. Blir du ikke sliten av å hele tiden arrangere og planlegge for andre - det må jo gå veldig mye tid?

Ja, som de fleste vet er dette en livsstil, som jo gjelder for svært mange av oss. Jeg synes det er gøy å arrangere og lage i stand for andre, og det er ekstra moro når jeg får masse tilbakemeldinger fra dem som er med på disse tingene. Og jeg har det jo gøy selv også - det er ikke bare jobb med det. Alt i alt er arbeidet med dette bare positivt for meg.

Når vi er inne på dette med turer, så har vi hørt at du har god kontakt i Leeds og at det alltid er en felles middag, en innsamling eller besøk av gamle Leeds-spillere. Hvordan får du til alt dette?

Nå er jeg så heldig å kjenne både Peter Lorimer og Eddie Gray godt. Disse er jo tidligere spillere som åpner de fleste dører og som også stiller på lunsjer med oss. De er alle med i reisefølget når vi er på tur, og samtidig er det disse gamle Leeds-heltene supporterne fra Norge ønsker å treffe. Vi hadde f.eks. et eget skottetreff for noen år siden med disse to, samt Gordon McQueen, Arthur Graham, Johnny Giles og Joe Jordan. På dette treffet samlet vi inn 15,000 kroner til Lorimer og hans kone Susan som takk for den gjestfriheten de har vist oss nordmenn på tur gjennom en årrekke da de drev den nå nedlagte puben The Commercial. Nå ble jo Peter Lorimer også kreftsyk for en tid tilbake, så dette var penger som kom godt med i en vanskelig tid. Heldigvis er Lorimer på bedringens vei nå, og det går litt bedre med økonomien. Vi har også hatt en innsamling til familien til en drosjesjåfør som vi pleide å bruke, og som døde brått i en alder av bare 50 år. Familien fikk også låne sesongkortet mitt, så de kom seg på kamp - kanskje for å tenke på noe annet et par timer.

Helt til slutt – hva føler du gikk galt for Leeds i sesongen som gikk? Det så jo svært lyst ut med tanke på opprykk nesten helt til «the bitter end».

Min mening er at Leeds hadde en altfor tynn spillerstall i år - ingen tvil om det. Manager Marcelo Bielsa burde også byttet mer på laget enn hva tilfellet var. Han kjørte konstant med samme mannskap, med unntak av på keeperplassen. Akkurat dette byttet var også veldig uheldig, mener jeg. Til tross for skuffelsen, mener jeg at vi har alle muligheter til å bli en toppklubb igjen. For å oppnå dette må beholde våre unge talenter, og vi må få inn noen rutinerte kvalitetsspillere. På sikt må vi nok også få inn pengesterke folk på eiersiden. Slik har fotballen dessverre blitt.

Årets jury bestod av Anders Christensen (Liverpool) og Harald Unhjem (Chelsea).